Det finnes en annen lignelse fra Bibelen som også har relevans for denne situasjonen. Det er lignelsen om såmannen litt tidligere i samme kapittel hos Markus.
”Hør!” sa han. ”En mann gikk ut for å så. Og da han sådde, falt noe ved veien, og fuglene kom og tok det. Noe falt på steingrunn hvor det var lite jord, og det skjøt snart opp, fordi jordlaget var tynt. Men da solen steg, ble det avsvidd og visnet fordi det ikke hadde fått slå rot. Noe falt blant tornebusker, og tornebuskene vokste opp og kvalte det, så det ikke bar frukt. Men noe falt i god jord. Det skjøt opp, vokste og bar frukt: noe tretti foll, noe seksti foll og noen hundre foll.” Og han sa: ”Den som har ører å høre med, hør!”
Kanskje går mange sennepstrær tapt for et næringsliv som sårt trenger det fordi forholdene ikke ble lagt til rette for dem – fordi jordlaget var for tynt eller fordi tornekrattet vokste for høyt.
Kanskje er vi for opptatt av å vanne epletrærne i stedet for å sørge for godt jordsmonn som holder på vannet og sørger for næring til alle – slik at sennepstrær, kornaks og kjekke epletrær kan vokse side om side og nå sitt fulle potensiale. Er vi for monomane i vår oppfatning av den gode leder og det gode ledertalent? Dyrker vi stereotypene? Ser vi mulighetene i unge medarbeidere? Ser vi mulighetene i gamle medarbeidere? Er vi flinke nok til å gi støttende tilrop og varsom kritikk for å løfte talentene og de kunnskapsrike og erfarne frem? Er vi gode nok til å se våre medarbeidere?
Hva er et godt jordsmonn i en organisasjon? Det er et miljø hvor medarbeiderne stadig får være i utvikling, hvor det er lov å gjøre feil, hvor det er lov å være uenig og hvor det vanker ris og ros i rikelig monn. Det er et miljø der medarbeiderne får være hele mennesker, der både hjerte, hjerne og hender får komme til sin rett.
Den kloke leder bygger en slik organisasjon. Så vil veksten skje og fruktene kan høstes når tiden er inne. Det lille sennepsfrøet vil vokse seg stort og kanhende verne de kjekke epletrærne fra den sterkeste solen.