I ettertid ble jeg overrasket over hvor mye jeg lærte i tiden som reiseleder. Jeg tok godt voksne mennesker i hånden og fulgte dem ut i verden. De var vel omtrent på den alderen jeg er nå. En av turene gikk til Rüdesheim i Rhindalen. En fortryllende vinlandsby med et yrende liv og en tung eim av eikefat og parfymen 4711.
Det fikk jeg smertelig erfare da jeg som 20-åring var reiseleder for en gruppe norske godt voksne mennesker i Miami.
Som leder er du vant til å ha spotlyset på deg. Mange elsker det. De fleste venner seg til det. Noen blir avhengig av det.
I den siste tiden har Dagens Næringsliv fokusert på uheldige sider ved den elitistiske kulturen ved studentmiljøet på NHH. Det gjør meg trist hvis det er en kjerne av sannhet i det de skriver. Jeg var selv en del av det. Jeg var selv med i de rette nettverkene og har antakelig nytt godt av det i ettertid. Det har fått meg til å tenke.
Fins det virkelig en formel som sikrer vellykkede endringsprosesser? Ja, det gjør det, men det betyr ikke at det er enkelt å lykkes.
Lederens oppgave er å oppnå resultater gjennom andre. I næringslivet er gode resultater det samme som stadig bedre resultater. Status quo er ikke noe alternativ.
Tenk om alle sa det de mente for å bidra til beslutningene? I stedet for å si hva de mener, sier mange hva de tror andre vil høre dem si. De styres av hva som er opportunt å mene.
Som leder vil du få til endringer. Til det bedre, selvsagt. Det er det vi kaller utvikling. Stagnasjon er ikke noe bra alternativ når alt annet er i bevegelse. Å lykkes med store endringer er vanskelig.
Hva er egentlig en leders jobb?